Det definitivt kjipeste med å jobbe i barnehage…

…er når barna skal videre til skolen.

Jeg begynte der jeg jobber nå for litt over 3 år siden. Avdelingen jeg da kom til var en avdeling med barn i alderen 2,5-4 år, hvor begge pedlederene hadde sluttet 1 og 2 måneder tidligere.

Jeg husker ikke hvor mange barn det var på avdelingen da, men jeg husker at det var 3 barn som ble 3 år den våren som gikk på avdelingen. Disse var altså de 3 yngste. Siden dette nå er 3 år siden har disse 3 smårollingene blitt 6 år, og de begynner et nytt kapittel i livet til høsten når de begynner på skolen.

Tilbake til overskriften så er altså det kjipeste med å jobbe i barnehage at man ikke kan beholde barna der så lenge man vil. Samme hvor glad man blir i dem, og hvor gøy man har det sammen med dem, så vokser de opp og går videre i livet.

Man må virkelig ha et stort hjerte med god plass for å jobbe i barnehage, for jeg har vel aldri vært så glad i så mange på en gang som jeg er i «barna mine» på avdelingen.


Dette byggverket er bygget av noen av barna på avdelingen som er førskolebarn fra høsten av. Selv om de bare skal begynne på en annen avdeling på huset er det fremdeles trist at de ikke skal være på avdelingen hos oss lenger.

Facebook-shopping

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om det å kjøpe klær brukt, og nå vil jeg jammen slå et slag for det igjen.

Her om dagen oppdaget jeg på Facebook at det var ei som skulle selge klær som var akkurat passe størrelse til knerten min, og som også var typiske «gutteklær». Jeg tok kontakt med henne og avtalte, og gjorde da også en avtale om å kjøpe klærne som var en størrelse større også. Da jeg kom til henne var jeg egentlig ikke helt forberedt på hvor mye klær det var. Det var nemlig 3 søppelsekker med klær. Og det verste er nesten hva jeg betalte, for hun skulle bare ha 350,- for alle klærne.

Da jeg kom hjem begynte jeg umiddelbart å se over skattene jeg hadde fått tak i. Jo mer jeg dro ut, jo mer tenkte jeg at jeg virkelig hadde gjort et kupp. Det var blant annet en parkdress i sekken, og bare parkdressen koster fort 300,- ny.

IMG_0215
Dette er da lille knertens nye parkdress. Null hull, hel og fin.

Man gjør lurt i å følge med på kjøp/salg/bytte-sider på facebook og finn.no dersom man er ute etter noe som gjerne kan kjøpes brukt. Tidligere har jeg også kjøpt lekegrind og gåstol på facebook/finn. Vogna vi har til knerten er også kjøpt brukt, men da gjennom en kollega av meg.

 

Jeg vil, jeg vil…

Jeg vil ha en blogg som har mange lesere

Jeg vil klare å slappe av når det er tid for det

Jeg vil jobbe med å skape noe fysisk

Jeg vil klare å spise sunnere

Jeg vil bli flinkere til å trene

Jeg vil klare å holde på de vennskapene jeg har

Jeg vil legge fra meg tankene om forventningspress til meg selv

Jeg vil se den nyeste Pirates of the Caribbean-filmen

Jeg vil gjøre en forskjell i samfunnet

Jeg vil gå bananas i en garnbutikk

Jeg vil dra til India

Jeg vil begynne å spille fotball igjen

Jeg vil bygge min egen trehytte

Jeg vil sove i telt i hagen

Jeg vil utfordre meg selv

Jeg vil bli mindre konfliktsky

Bokanmeldelse: Paris for én

Nell er 26 år og har aldri vært i Paris. Hun har heller aldri vært på ferie med kjæresten sin før, og hun er ikke akkurat kjent som den eventyrlystne typen. Men når kjæresten må avlyse deres lenge planlagte helgetur i siste sekund, får hun sjansen til å motbevise alle.

Alene i Paris møter Nell sin rake motsetning i servitøren Fabien og hans bekymringsløse venner. Kan det som startet med tidenes bomtur vise seg å bli den mest spennende helgen i Nells liv?

Paris for én av Jojo Moyes leste jeg på bare noen dager. Den er på 203 sider, men det er 203 sider med relativt stor skrift, en og annen tegning og tomme sider. Ifølge Goodreads leste jeg ca. 25% av boka hver gang jeg leste, som da betyr at jeg brukte ca. 4 kvelder på den.

Jeg likte forsåvidt boka, men jeg skulle ønske den var lengre og med litt mer utdypninger og utgreiinger. Alt gikk i grunn litt for fort etter min smak. Umiddelbart etter at jeg var ferdig med boken ville jeg vite hva som skjedde videre.

Alt i alt en bok jeg ikke angrer på at jeg leste, og som jeg lett anbefaler videre.

Paris for en

Bokanmeldelse: Den tomme stolen

Barry Fairbrother er i begynnelsen av førtiårene da han helt uventet dør, og etterlater den engelske landsbyen Pagford i sjokk. Stedet fremstår som en engelsk idyll, med sitt brosteinslagte torg og historiske kloster. Men under den vakre fasaden er det en by i krig. Det ledige setet Barry etterlater seg i sognerådet blir snart kilde til den største konflikten byen har opplevd. Hvem vinner dette valget preget av lidenskap, dobbeltspill og uventede avsløringer?

Jeg har hatt denne boken i hylla en stund. Faktisk flere år, men de siste årene har jeg ikke prioritert lesing, så da har den bare blitt stående der. Jeg kan jo gladelig innrømme at jeg kjøpte den fordi den var skrevet av J.K. Rowling, men den er noe helt annet enn Harry Potter.

I starten syntes jeg det var litt vanskelig å henge med på hvem som var hvem, og hvilken rolle de hadde ovenfor hverandre. Det er foreldre, barn, barnebarn, oldebarn, venner, kjærester, klassekamerater og sosialarbeidere om hverandre, og etter handlingen å dømme er det mange som ikke liker hverandre så godt også. Boken er delt inn i flere deler, og så i små kapitler, hvor hver kapittel handlet om en familie/person eller om en hendelse. Blant annet(uten å avsløre noe) var det ene kapitlet om begravelsen til Barry Fairbrother. I løpet av boken var det særlig en av familiene som fanget min oppmerksomhet, og det var den familien som hadde minst ressurser og dårligst utgangspunkt.

Selv om det var litt vanskelig å holde styr på folka i starten fortsatte jeg å lese, og jeg syns boken bare ble bedre og bedre. De siste 100 sidene leste jeg på en kveld/natt fordi jeg ikke klarte å legge fra meg boka, jeg var så nysgjerrig på hva som skjedde videre. Og slutten. Åh…men den kan jeg ikke skrive så mye om uten å avsløre noe, så den får dere finne ut på egenhånd. Og jeg anbefaler absolutt å lese denne. 4 av 5 stjerner til denne fra meg.

Nyttårsforsetter

Så var tiden kommet for å ha nyttårsforsetter igjen. I fjor tror jeg vel egentlig ikke at jeg hadde noen, så jeg kan ikke se tilbake på hva jeg har og ikke har gjort av ting og tang, men i år tenkte jeg at jeg skulle ha nyttårsforsetter igjen.

Mine nyttårsforsetter:

1. Begynne å trene. Jada. Ganske standard, men jeg må virkelig begynne å trene. Jeg har hatt planer om det i 2016, men det har sjeldent blitt noe av. Tenkte å gå litt mer aktivt inn for det ved å bli med på et fotballag, sånn at jeg faktisk MÅ trene minst en dag i uka. Men vi får se hva det blir til.

2. Lese minst 12 bøker. Altså en bok pr. måned i snitt. Og det verste er at jeg sannsynligvis har 12 uleste bøker stående i hylla og bare vente på meg. Så denne bør gå greit.

3. Lage middagsmenyer for en uka av gangen og handle alt på en tur til butikken. Med planlegging sparer vi penger og tid, samt at vi slipper å surre rundt på butikken og lure på hva vi skal ha til middag. Vi har fått til noen sånne uker, men så har det plutselig sklidd ut.

4. Ikke noe godteri og brus i uka(med mindre det er bursdag). I jula har det sklidd helt ut med godteri og kaker og brus, men nå er det i gang med hverdagen igjen. Det er dog lov til å skli litt ut på bursdager. Jeg orker ikke å være så streng med meg selv at dersom andre drikker brus i bursdag så skal jeg sitte der med vann, men så er det ikke bursdag hver dag heller, så det vil sannsynligvis ikke ha så stor påvirkning på helheten.

5. Lære å sy med symaskin. Jeg har nevnt tidligere at jeg vil lære meg å sy med symaskin igjen, og at jeg ønsket meg symaskin til jul. Og jammen fikk jeg det, så nå må jeg bare få summa meg til å rydde litt på kontoret/hobbyrommet og sette symaskinen klar, så er jeg i gang med å lære meg. I første omgang tenkte jeg å prøve å sy siklesmekker til lille knerten, og etterhvert avansere til bodyer og bukser. Hovedsaklig kommer jeg nok til å sy mest til baby/barn, og nå i første omgang min egen. Etterhvert kan jeg kanskje begynne å sy til venner og bekjente også. Tenk så hyggelig å få noe hjemmesydd til bursdag/jul, noe ingen andre har.

6. Bli ferdig med teppet jeg har begynt å hekle. Rett før jul begynte jeg å hekle på et teppe. Mest av alt for å øve på å hekle, men også litt fordi jeg hadde noe garn jeg ikke hadde noen plan for, så da kunne det bli teppe. De siste dagene har interessen dabbet litt av, men i løpet av året skal jeg bli ferdig med teppet. Tepper er så typisk ting som blir liggende i garnkurven uferdig.

7. Bruke opp garn jeg har liggende. Enhver som strikker og hekler vet at fristelsen for å kjøpe nytt garn ofte er stor, og ofte har man en god del liggende allerede. Så dette året skal jeg gjøre et hederlig forsøk på å få brukt opp en del av garnet jeg allerede har. Jeg skal også rydde i garnkurvene mine og finne ut hva jeg egentlig har, både av pinner og garn.

8. Spise mer grønnsaker. Og da mener jeg ikke at jeg nødvendigvis skal spise mindre kjøtt eller pasta eller ris eller slikt, men ha mer grønnsaker ved siden av og mer grønnsaker i gratenger og gryteretter og slikt.

Facebook kan aldri erstatte julekort i postkassen

Jeg har alltid syntes at det har vært veldig koselig med julekort. Muligens kan noe av grunnen være at det var en av få ganger jeg fikk post, for når det stod «m/fam» på konvolutten/kortet var det jo strengtatt til oss alle sammen. Mamma hadde også en julekort-holder(eller hva jeg skal kalle det) som hun hang opp hvert år, og som hvert år ble full av julekort. Det gikk også en del timer med å se på at mamma skrev julekort som vi skulle sende til folk. Det kunne være til folk mamma og pappa ikke hadde sett siden en stund før vi barna ble født, men som fremdeles utvekslet julekort. Mamma hadde en bok med adresselister over folk hun skulle sende julekort til.

I år er første året jeg tar tradisjonen videre med å sende julekort. Forløpig er ikke lista mi over folk å sende til så veldig lang, men jeg har noe familie og venner på lista. I årene fremover håper jeg å kunne legge til flere på lista, og kanskje også skrive litt mer utfyllende julekort til de vi ikke ser så ofte. Det er begrenset hvor utfyllende jeg trenger å skrive til svigers for eksempel, når vi ser de minimum en gang i uka, og stadig snakkes på telefonen.

Årets julekort er lagd av et bilde av lille knerten, og siden jeg ikke ønsker at bilder av han skal være tilgjengelig på nettet så kommer jeg ikke til å legge bilde av kortet ut her. Så da blir det bilde av julekortet vi fikk fra moren min i år istedenfor, siden det var et ganske standard julekort.

fullsizerender-9

5 ting jeg ønsker å lære

Jeg er alltid interessert i å lære nye ting. Hadde det ikke vært for at jeg ikke har økonomi til å studere mer hadde jeg sannsynligvis vært godt i gang med enda en bachelorgrad eller en mastergrad eller noe slikt. Også liker jeg lister, så her er en liste over 5 ting jeg vil lære.

1. Jeg vil lære å sy klær med symaskin

Jeg har ønsket meg symaskin til jul, så det er ihvertfall en start. Kan jo innrømme at jeg ikke har rørt en symaskin siden jeg hadde kunst og håndverk på ungdomsskolen, men jeg lærer ihvertfall ikke noe av å ikke prøve. Det jeg hovedsaklig sikler etter å klare å sy er klær til lille knerten. Jeg har sett så mange fine bodyer og bukser til baby som folk syr selv som jeg skulle ønske jeg også klarte å sy.

2. Jeg vil lære spansk

Mest av alt fordi det høres fint ut, men også fordi jeg alltid har likt og vært interessert i språk. Språk og geografi har jeg alltid likt. 

3. Jeg vil bli bedre på å hekle

Jeg har fått til litt hekling i høst, blant annet en bestemorrute. Nå vil jeg bli enda bedre og klare å hekle figurer til lille knerten og slikt.

4. Jeg vil lære å lage makroner

Jeg har prøvd noen ganger, og alle gangene har det blitt feil. Og siden makroner er så godt og veldig pene, vil jeg veldig få det til.

5. Jeg vil bli bedre til å overse energilekkasjer
Jeg var en gang god på dette, men har blitt betraktelig dårligere. En energilekkasje er rett og slett ting man bruker energi på som man ikke får gjort noe med uansett. For eksempel hjelper det ingenting at jeg irriterer meg over det amerikanske valget. Resultatet er som det er uansett, så da kan jeg heller la være å bruke energi på det.

Frem og tilbake

Jeg aner ikke hvilket nummer i rekken av blogger dette er, men jeg prøver meg igjen. Jeg heter Elisabeth og har hus, samboer, bil og barn, og koser meg med det.

Denne bloggen kommer til å inneholde mye forskjellig. Jeg tenker stadig at jeg gjerne skulle hatt en litt stor blogg, men så feiler jeg i oppdateringer og slikt, så det er jo en grunn til at jeg ikke er noen toppblogger. Men det hadde vært hyggelig med noen lesere, og gjerne noen faste. Det tror jeg vel egentlig aldri jeg har hatt før, altså faste lesere.

Jeg har hatt flere blogger tidligere, og noen av blogginnleggene kommer jeg til å flytte over hit, slik at det er noe innhold her. Det jeg alltid syns er mest strevsomt med å starte ny blogg er at alt egentlig må gjøres på nytt.

To bæreposer med klær til 450 kroner

Jeg kom over et innlegg på bloggen til Pappahjerte, hvor han skrev om arveklær og at det ble sett på som fattigslig. Så inspirert av det innlegget fant jeg ut at jeg ville skrive et innlegg om det å kjøpe brukte klær.

I min familie er jeg eldst av tre søsken, og jeg er også den eneste med barn. Dette gjør at begrepet arveklær ikke er noe som forekommer noe særlig i min familie. Jeg har riktignok noen søskenbarn og sånt, men der har det i grunn aldri vært snakk om arveklær. Noen arveklær har jeg fått til lille knerten da. Nemlig arveklær etter meg selv. Mamma og pappa har nemlig spart på en del klær vi brukte da vi var små. Nå skal det sies at enkelte ting er det helt uaktuelt at jeg bruker på knerten av de klærne, mest fordi noe av det er knall rosa.

Den siste tiden har jeg sjekket finn.no jevnlig for å se etter klær til knerten. Og jammen har jeg funnet noen skatter. Hvis man ikke kjøper brukt får man ikke to fulle bæreposer med klær til 450 kroner altså. Eller to utedresser til 150 kroner. I tillegg til å være rimeligere, så er det også mer bærekraftig med gjenbruk enn å kjøpe alt nytt hele tiden.